da oslo lå for døden
da oslo lå for døden
ingen jeg kjente var å se
på den harry stripa på grünerløkka lenger
og all kommunikasjon med vennene mine
foregikk på whatsapp i andre tidssoner
visste jeg ikke lenger mine arme råd
jeg visste ikke om det var byen
eller meg selv
som hadde skylda
men jeg visste at noen lekte har’n med meg
uten at jeg klarte å skjønne
hvem som hadde den
da det var brann i oslos leir
beach club måtte legge ned
og sørenga var et gudsforlatt sted
midt i fellesferien
ringte jeg alle jeg kjente
og ropte desperat inn i røret:
hallo?
er du der?
er du klar over at havskillpaddebestanden aldri har vært større?
har du reist så langt og så lenge at du har gått fra vettet?
du trenger ikke å redde verden
ved å fly over verdenshavene
det kan fint gjøres via en app
nå for tiden
vet du at ingen drar til goa lenger?
vet du at vi har solnedganger og strender og rolige strøk
og pulserende miljøer i oslo også?
du vet vel at alle i new york blir spist opp
at det ikke skjer noe i trondheim
at alle som sier «oslo er en kjedelig by»
bare er late?
jeg satte meg på bussen til bygdøy
hoppet på banen til bergkrystallen
tok trikken til briskeby
og hang over gjerdene til alle jeg kjente:
hallo! hå må det faktisk skje noe her! ropte jeg
så lenge det var nødvendig
så lenge at de til slutt åpnet portene
og ble med ut i gatene
vi gikk i korstog
marsjerte inn på 46-bussen
med såpebobler i hendene
for å blåse liv i linjen
vi sang arbeidersanger for full hals
mens vi gikk rundt oksen på torshov
og vi lagde en liten forening vi kalte for dagravnene
som vokste i rekordfart
plakater ble trykket opp
vegger ble tagget ned
og vi visste at vi var inne på noe
én etter én kom de tilbake
litt brunere
litt bredere
litt annerledes klær
noen hadde begynt med briller
men mest av alt så de ut som seg selv
vi sto der i ankomsthallen på gardermoen
med strenge blikk og sa: så kul tatovering
du har på armen
så eksotisk med et tredje språk
er det faglige miljøet på uib
så sterkt som alle snakker om?
mens vi håpet de ikke skulle gjennomskue oss
på perrongen til flytoget
smilte vi til dem og sa:
dere kommer for sent til festen
men på en måte
begynner den først nå
