2023

Det blir september og jeg sykler i regn hver morgen, hver morgen er den samme øvelsen: Er det hver dag av å finne en bukse som er stram nok til at regnbuksene får plass utenpå, finne hanskene, eller om det er vottevær, ta på hjelmen, så jakka, dra hetta over, huske nøkkelkortet for sent og tre det over hjelmen, dytte det inn til t-skjorten med hanskene på, eller vottene, surre skjerfet rundt, låse døren, glemme bukseklypen, låse opp, ta på bukseklypen, låse igjen, sette på raske briller, låse opp sykkelen, bli andpusten (det blir aldri bedre), skrike til en dum bilist? Hver morgen: dette går bra, du har god tid, du skal ikke rekke noe annet enn deg selv. Etterpå skal du bare rekke deg selv. På ettermiddagen: hodet er alltid grøtete og utenfor er det endelig frisk luft. Jeg sykler sjøveien til Sjølyst, trener tungt, kort, lenge. Når jeg kommer ut, regner det igjen. En fugl har gjort fra seg på styret.

Hver måned skal noen ny få barn. Jeg har alltid visst at jeg vil ha barn, men jeg er så redd for å få barn. Alt i meg stritter imot å få barn. Og likevel får alle barn. Hva om alt dør inni meg. Mamma sier: Det kan jo hende det går bra. Jeg sier: Hvordan skal jeg få det til når ikke dere fikk det til. Mamma sier: Skal du ikke finne en terapeut og rydde opp litt før du planlegger å reprodusere deg. Jeg sier: Hadde du ikke FOMO da du var 24 år og bodde i Homansbyen med et bittelite barn og alt skjedde ute i gatene uten deg? Jeg tenker på at abort sikkert var oppe til vurdering og at jeg er glad for at de ikke fjernet meg. Mamma sier: Jeg klarer ikke å snakke om at vi sendte deg frem og tilbake mellom oss fra du var så liten, hver uke forlot jeg deg på nytt. Så gråter vi litt begge to. Jeg sier: Men hva med FOMO? Mamma sier: Jeg ville jo ingenting annet enn å bare ligge tett inntil deg. Jeg sier: Det er lov å ha to følelser på én gang. Jeg tenker på det uskapte barnet, at jeg vil ha det, at det er frastøtende.

I København er det høysommer. Vi flyr ut av Oslo og på kontoret er det 360-utsikt over byen, vi lager kaffe fra baristavognen, har lange møter i de dype stolene i solskinnet. På ettermiddagene går vi på tvers av parkene, jeg kjøper danske bøker, et lille kaninviskelær. Det er lett å finne frem i gatene. Jeg bestemmer meg for å vente med å dra hjem til Oslo, kjøper en togbillett i 1. klasse-vognen. På toget til Gøteborg drømmer jeg meg ingen andre steder, tenker store og små tanker mens solen går ned når vi kjører over Øresundsbroen. Pappa venter på sentralstasjonen, vi spiser nattmat i hotellrestauranten. Som vanlig tror de at det er «hans fru» som skal sjekke inn. Som vanlig spiller vi kort i baren. Om morgenen går jeg ut og kjøper kaffe, som vanlig er det for vanskelig å forstå at jeg vil ha kald havremelk, som vanlig sender jeg en sint melding til G og som vanlig er hun like opprørt over hvor dumme baristaene er, vi gjorde det mye bedre da vi lagde kaffe sier vi. Jeg var den hyggeligste i Torggata. Jeg var den raskeste i Skovveien. Jeg bærer americanoene over trikkeskinnene og opp på rommet, drikker den sakte mens jeg sminker meg og tenker på hvor kjedelig det er å sminke seg og hvor blek jeg ser ut uten sminke. Pappa er like mild som alltid. Jeg går ut i byen og fikser neglene, så til bokhandelen, setter mobilen i flymodus. Alle bøkene jeg har lest om det siste året finnes her. Fyller opp en full handlepose, som om det var et loppemarked. Når jeg kommer hjem til Oslo har regnet vasket bort de hvite flekkene fuglen la igjen på sykkelstyret.

Vi våkner tidlig, løser Wordle og sykler til bakeriet i Bergensgata, jeg får feil kaffe som vanlig, R har lang lys lugg som glitrer i septembersolen. Når vi er ferdige på bokmarkedet på Bjølsen skole, raider vi det neste på Sagene skole, jeg lurer på hvorfor antibac ikke fortsatte å være en greie etter at vi alle ble friske igjen. Bøkene ligger slengt i sekken: en rosa feministbok på dansk, en av Fakkel-bøkene, en bok om språk. Vi sykler på kryss og tvers for å finne et ledig bord på en uteservering, igjen tenker jeg på barnet. At «alt kan skje» en eller annen dag skal byttes ut med det motsatte. Vi drikker vann til maten, jeg har litt lyst på en øl, men kanskje er det bare at jeg burde ha lyst på en øl, ikke at jeg faktisk har lyst på en øl. R får en spiddet chicken nugget som topping oppå burgeren sin, den er på størrelse med et foster i uke 12.