2020

Og jeg svarer: Den rosa tannbørsten min. Morgensolen når jeg går ut døren, smilet til han med de runde brillene på Kaffebrenneriet. Den lille lyden når jeg piper kortet mitt på jobb, en kort sms jeg ikke forventet, en søt grønnsak som ser litt annerledes ut enn de andre, at jeg møter på samme person i heisen to ganger, klokken som viser 13:37 idet jeg ser på den, halv pris på salmalaks på Rema 1000, en fugl. Den kommer akkurat litt nærmere enn fugler pleier å komme, på toppen av Torshovdalen i kveldssolen. Så går jeg hjem og legger på nytt sengetøy og ser en langsom film og venter akkurat litt for lenge og så ramler du inn døren, full av natt og begjær. Jeg tror at det er derfor jeg gråter hver gang du kommer inn den døren. Hele dagen har jeg kollidert med ting som får meg til å smelte, litt etter litt, og til slutt så mye at hjertet mitt samler seg som en liten dam inni kroppen som renner ut av øynene mine når du spør hvorfor jeg er så myk på halsen.