glem paris

hvis solnedgangen fra leiligheten til emilie kunne snakke hadde den sagt glem paris

vi har tulipaner i frognerparken som får selv pompidou til å se blass ut i fargen

hvem trenger rue de rivoli når holtegata finnes

vi har ikke café de flore men theatercaféen leverer

på munchmuseet kommer man jo faktisk inn selv om louvre er finere fra utsiden

og spiller det uansett noen rolle

drivhusene i botanisk hage er fine de også

på aker brygge skriker måkene høyere alene

enn hva alle menneskene på champs élysées kunne gjort til sammen

det er aldri stille i oslo

aldri mørkt heller det lyser alltid et sted 

langs markveien langs grønlandsleiret langs e-seks

fra freiaskiltet på karl johan

i vinduet til naboen min som aldri sover

lyser det alltid

om sommeren er bygdøy grønnere enn jardin du luxembourg

og stablene av engangsgriller på høyde med eiffeltårnet

vi har ikke sacré-coeur eller noe som ligner

men vi har oslofjorden

det er jo ikke helt krise

og blir det helt krise

er le benjamin bare en 11 minutters gåtur hjemmefra

og en pilot jeg en gang klina med

ga meg et gavekort på air france jeg enda ikke har brukt