i et annet liv

I et annet liv er jeg en lang, tynn mann, en som våkner av solen i et lyst, lite hus, i enden av en smal vei, langt borte, uforstyrret. Jeg fungerer ikke uten nærmere mila tilbakelagt på joggeskoene, skranglete knær til tross, løpe må jeg, som det første jeg gjør hver morgen, bare en liten neve mandler i hånden på vei ut. På formiddagen er det alltid enten litt disig eller skyfritt, om kvelden høljer regnet ned eller det er strålende sol. Så fort den forsvinner ned bak fjellet, smetter katten inn. Jeg lager meg svart te uten melk eller sukker, lar posen trekke i det uendelige, tar plass i sofaen mens jeg stryker katten bak øret, og sånn dupper vi av litt, før jeg våkner noen timer senere, av en fugl som treffer vinduet, av at det har sluttet å regne eller bare av meg selv. Gjennomtrukket av natt tusler jeg over gulvet og legger meg til rette i sengen.