jeg planla min egen fødsel

da vi gikk fra hverandre

var det på en søndag midt i februar

snøen la seg oppå snøen

og etterlignet ansiktsfargen

til alle jeg gikk forbi

det var hardt vær ute

ganske hardt å stå opp

men hardest var det

at for hver dag som gikk

hadde det gått enda en dag

siden forrige gang

du hadde presset deg

på din egne harde måte

inntil meg om natten

den første uken

hørte jeg lyd i takrennene

det surklet i kumlokkene

og på kiosken var det noen som smilte.

STOPP VÅREN! ropte jeg til gud

til mamma og pappa

til en stakkars fugl

til ingen nytte

den andre uken

mistet jeg det fullstendig

jeg løp febrilsk rundt

fra kaféer til barer

til sengetøy til tåsen

til bjølsen til skillebekk

til jeg falt om på gaten

midt i majorstukrysset

og en gammel mann

måtte hjelpe meg opp igjen

da det gikk opp for meg

hva som hadde skjedd

asfalten brant i fotsålene hver gang

jeg gikk opp trappene på kiellands plass

gikk opp bakken på st. hanshaugen

gikk opp løypa på nytt

og jeg lurte på om underlaget

for én gangs skyld

hadde tenkt å la være

å gi etter

å gi meg en pause

å gi opp å gi meg hodepine

jeg gikk så forsiktig

gjennom nabolagene

og likevel dundret lyden

av den kramme snøen

og de søte skolebarna

hardt i ørene

på toppen av stensparken

begynte det å snø igjen

begynte jeg å puste igjen

begynte det å demre for meg

hva mamma hadde sagt:

det er trygt når det snør

den pakker oss inn

og loser oss gjennom en mørk tid

med lyset sitt

det passet meg fint at gatene ble hvite igjen

at jeg ble våt i håret

at leiligheten var kald og huden skalv

jeg skulle uansett bare

ligge under dyna

en stund til

den tredje uken

gikk jeg til kontoret til camilla

brukte opp kleenex

så ned i gulvet

så inn i øynene

så meg selv utenfra

45 minutter var ikke i nærheten av nok tid

til å fortelle henne alt

om alle planer drømmer lengsler

åpenbaringer bekymringer

eksplosjoner av: tenk at jeg får være her

og pusle sammen et nytt liv

forstår du hvor heldig jeg er?

hvor mye tid har vi igjen?

hjertet mitt står på vidt gap

vet du hvordan jeg får lukket det

i hvert fall litt?

kan du hjelpe meg

å sette inn et lite filter?

tusen ganger hver dag

er jeg redd for å dø

av spenning

forventninger

lengsel

hjertet mitt hamrer så lett

det skal ingenting til

en fugl

et blikk

en blyant

jeg kan ikke miste pusten av en blyant

sa jeg strengt

den fjerde uken

sto det på avisforsidene

at det skulle bli 15 grader til helgen

jeg tror ikke det ble så varmt

men jeg vet at snøen trakk seg tilbake

jeg vet at blåfargen til trikken festet seg

som krystaller på netthinnen min

at luften var klarere

at øynene gnistret

og at fremtiden lå i mine hender

som en liten gåsunge lå den der

i hendene mine

noen mennesker planlegger sin egen begravelse

jeg planla min egen fødsel