Hvordan bli bedre til å skrive? Les bøker! Veldig mye av språket i litteraturen er overførbart til sakprosaen. For eksempel, når litteraturen trenger å forklare noe veldig stort, forklarer den det veldig, veldig smått.

Sakprosa prøver å forklare verden gjennom det store: fakta, resonnementer, analyser, teorier, definisjoner osv. Paradokset er at jo mer spesifikke vi er, desto enklere blir det for andre å relatere. Detaljer funker som inngangsporter til følelser.

Det er lettere å føle noe for én detaljert situasjon enn for tusen abstrakte idéer. Derfor er det dumt med for mange generaliseringer. Fjernt og abstrakt språk gjør ingenting for å skape en relasjon til den som leser. Derfor bør vi lese bøker. Noen bøker går så tett på at det nesten gjør vondt.

❤️ Kjersti Skomsvold skriver:

«Jeg vekker ham sjelden nå, men noen ganger legger jeg den slappe, sovende hånden hans oppå hodet mitt som trøst.»

❤️ Tore Renberg skriver:

«Eg saknar henne så eg synest eg blør bak auga.»

❤️ Karin Smirnoff skriver:

«Jag skulle minnas den natten. Plocka fram den och hålla den som ett ömtåligt fabergéägg.»

Skomsvold skriver et bunnløst ærlig brev til barnet sitt. Renberg skriver om en dødssyk gammel mann. Smirnoff skriver om vold og alkoholisme i en norrlandsk bygd. Jeg har ikke noe til felles med noen av karakterene. Likevel føler jeg med alle sammen.

Også taler er verdt å se på. Kongens «Jenter som er glad i jenter»-tale blir fortsatt både sitert og parafrasert (snart ti år senere!). Og det var ingen i Oslo som ikke lot seg berøre av Bent Høies tale til ungdommen i den mørkeste nedstengningen under pandemien. Leser du disse tekstene, ser du hvor tett på språket snakker.

Obs! Jeg mener ikke at sakprosaen skal bli fiksjon. Det er flaut de gangene det er tydelig at forfatteren har forelsket seg i en formulering eller lasser på med altfor mye detaljer bare fordi det er gøy å skrive. Ikke ta for mye Møllers tran. Men, hvis vi har en ømfintlighet for balansen mellom generell og spesifikk, har sakprosaen masse å hente fra litteraturen.

❤️ Et siste eksempel, her av Sara Stridsberg:

«Utan ljus kan ingen leva och kanske är det därför jag tycker om att vara med honom, för att jag får befinna mig i ljuset inntil hans mörker. Det är oändligt hans mörker, när jag rör vid honom första gången, min hand i hans hår, känns det som om jag rör vid natten, den är sval och ren under min hand, stjärnklar.»

Neste gang du skriver, spør deg selv: Hva er det aller minste, mest konkrete bildet som illustrerer det jeg vil si? Hvor tett på er det mulig å komme? Zoom inn. Start der.