Ane! Hva skriver du?

Jeg skriver frustrerte kronikker om det jeg opplever som urettferdig i samfunnet, korte tekster på Instagram som prøver å gjøre store og vanskelige ting litt mindre og lettere, appeller fra hjertet, nyheter fra hodet og masse annet rart som Endometrioseforeningen plutselig har behov for. Og e-poster. Mange, mange, utallige e-poster.

Hvorfor er du så opptatt av språk?

Jeg er opptatt av innhold, opplevelser, tanker og meninger. Noen ganger formidles alt dette best gjennom språk. Det synes jeg er fint.

Hva er det gøyeste og vanskeligste med å skrive?

Det er som med alt annet i livet. Å skrive er gøy når man kjenner at man får det til. Når det bare flyter. Også er det skikkelig vanskelig når det motsatte skjer. Og det skjer veldig ofte. Så skriving er mest stress, men når det klaffer, folk deler det jeg har jobbet hardt med å skape, noen kommenterer eller sender snille meldinger –  og endorfinene til slutt kommer, da er det verdt det.

Jeg vet at dere er et helt orkester, og jeg er også biased i kraft av å være din venninne, men jeg mener likevel at det er du som skal ha æren for at medlemstallet til foreningen har skutt i været, at Helsedirektoratet endelig har gitt grønt lys for en egen kompetansetjeneste, at dere har fått nesten 12 000 følgere på Instagram og ikke minst at Bent Høie sa unnskyld til alle kvinner som opplever at de ikke blir trodd i helsevesenet. Fordi du har skrevet, postet, skrevet, postet, skrevet, postet. Ordene dine har blitt til handling. Hva har alt dette lært deg om skriving?

Æsj, det er så klisje å si at «språk er makt», men det viser seg jo å være sant. Jeg tror at vi har fått til ting med kommunikasjonen vår fordi vi har turt å skrive ærlig, enkelt og faktisk ha meninger. Det treffer mer en politisk nøytralt tøv som ikke egentlig sier noe som helst om en sak, men som for mange avsendere kanskje oppleves mer trygt. Sier du ikke noe, kan du jo heller ikke få kjeft eller kritikk. Og sier du ikke noe, så kan du heller ikke ta feil. Å ta feil tror jeg mange er redde for og synes er flaut. Så kanskje jeg har lært å være mer vågal. Det verste som kan skje er at man får kritikk eller sier noe galt, men da kan man bruke tastaturet og skrive seg ut av det igjen. 

Hvilke ord eller uttrykk står øverst på kansellisten din?

Er så lei av kanselleringskultur. Alle ord og uttrykk har et hjem. Noen er historiske, andre er kontekstuelle, og mange er morsomme å bare gjøre litt narr av. Så alle ord og uttrykk har en funksjon, om de så bare brukes for å eksemplifisere hva som funker og hva som ikke funker. 

Hvem skriver best i Norge? Har du lyst, har du lov til å nevne flere.

Linn Strømsborg, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Frida Marie Grande, Ida Nicoline Glosimot, jeg er kanskje partisk og (årets ord) inhabil, men det mener jeg på ekte.