noen ting jeg har tenkt på i mars:
Usikker på om det er jeg som begynner å bli gammel, eller om det er petimeteren i meg, eller begge deler, men jeg lar meg forundre (les: frustrere) over at tilsynelatende veldig få i Norge kan de grunnleggende kommareglene. Overalt jeg snur meg, er det kommafeil. Manglende komma der komma skulle ha vært. Men også komma der komma ikke skal være.
Det er ikke bare en følelse: Ifølge en forsker ved Universitetet i Bergen som sjekket for Morgenbladet, har romaner i snitt 13 prosent feil. Norske avisartikler snitter på 21 prosent feil. Det synes jeg er mye.
Bård Borch Michalsen skriver i boken Komma at «reglene er like enkle som en spasertur i parken å regne» (tror det er ca. ordrett). Helt uenig. Å lære seg alle nyansene i kommareglene krever vilje og arbeid. Du må ha en viss syntaktisk forståelse av språket. Det er unaturlig, og egentlig unødvendig, at alle skal ha det. Men, de viktigste reglene mener jeg alle bør kunne. Ikke fordi det er skillz, men fordi det hjelper dem vi skriver til, å forstå det vi skriver.
(PS boken til Michalsen er en fornøyelse!)
Jeg er langt fra en perfekt skribent. Jeg synes stadig det er seigt å skrive, skrivingen tar stadig tid, og du finner garantert kommafeil i tekstene mine, hvis du leter (nøye 😉).
Så hvorfor denne besettelsen? Spiller det noen rolle, all den tid reglene er vanskelige, og ingen lykkes? Tja! Så klart kan vi dra frem «skyt ham ikke vent …»-eksemplet og andre mindre kjente tilfeller der komma, eller ikke-komma, endrer meningsinnholdet. Jurister vil stille seg bak dette.
Men disse «let's eat grandma»-eksemplene er i ytterkanten, de er nærmest karikerte. Jada, kommaet har en grammatisk funksjon, og ja, det kan i ytterste konsekvens snu setningen opp ned. Men viktigere: Kommaet bidrar til klarhet. Vi kan ikke legge til grunn at leserne intuitivt leser i samme rytme som forfatteren – og at de derfor forstår hva vi prøver å skrive. Derfor setter vi komma. Det blir enklere å lese. Hjerneforskningen støtter dette.
Språkforsker Sylfest Lomheim har forresten skrevet forordet til nevnte komma-bok. Der skriver han blant annet:
«I norsk har me grammatisk komma og rytmisk komma. Me har eit av dei mest funksjonelle kommasystema i Europa. Det seier eg utan å nøla og utan at eg godtek skuldingar om norsk kommasjåvinsime.
Engelsk kommatering er ikkje så god og funksjonell som norsk kommatering. Eit slags prov på at eg har dekning for mine påstandar, er at då Danmark i nittiåra skulle revidera sine kommareglar – dei synst ikkje dei var gode nok – så endra dei reglane i «norsk» retning. Eg trur dei fleste forstår at danskane ikkje gjer slikt for å vera hyggelege mot oss nordmenn.”
Kul norsk eksport, synes jeg! Og et gyldig vitnesbyrd for kommaets betydning. Vil du skrive funksjonelle, profesjonelle tekster, begynn her.
Fakk dette ble mye om komma. Tar resten en annen dag hehe. Det er stadig ting som rører seg i språkland. God påske 🐤
Bilde av Vidar Lynghammars tatovering