litt om 2025
Så flaks at det ble språk, tenker jeg ofte. At jeg fant noe å virkelig bry meg om, som jeg tror så hardt på, og som er så gyldig for så mange. Vi mennesker tenker jo hele tiden. Og det har vi behov for å snakke om.
Mye fint skjedde i fjor. Følte meg heldig som fikk være med på så mye gøy. Jeg holdt noen forelesninger for studentene til Christine Calvert på Høyskolen Kristiania. Ole Christian Apeland og jeg reiste til Bergen (baby) og holdt et heldagskurs i språk. På flyet over fjellene tenkte jeg at jeg må få hodet mitt til å slutte å være så negativt hele tiden. Bra ting kommer farende, som myke snøfnugg mot frontruten. Christine og Ole Christian er to av de snøfnuggene.
På vippsesiden skjedde det òg ting, i blant litt mye, kanskje, det er vanskelig å ikke la seg rive med. Var digg med lang juleferie 🫣 Men før det hadde vi besøk av Vinmonopolet og Tolletaten for litt «erfaringsutveksling» (uff hørtes da veldig kjedelig ut). De har mildt sagt litt strengere retningslinjer å forholde seg til enn hva vi har i Vipps. Det setter både kreativiteten og språkarbeidet deres på prøve.
Camilla Lid og jeg hadde også en trasketur bort til Vippetangen for å snakke om visuell og verbal identitet for Erik Mathisen og vennene hans i Bekk. Jeg blir varm av å høre på Camilla, hun er så flink. Jeg tenker at jeg er heldig som får jobbe med henne, at vi utfyller hverandre godt, at det vi holder på med gir mening. Når vi er ferdige med å snakke og bekkerne skal jobbe i grupper, sniker Erik og jeg oss ut av rommet for å diskutere et eller annet. De store spørsmålene fletter seg inn i de små ordene. Vi blir borte altfor lenge. Det er enkelt å glemme tiden sammen med Erik. Jeg tenker at hodet mitt blir klarere av å snakke med ham. At samtalene våre gir meg skrivelyst.
Kvipps fikk (enda flere) bein å gå på. Lars Tore og jeg tok et sånn styrtefly til vestlandet og drakk noen øl for mye før vi holdt en teit takketale på vegne av Vipps, som vant Årets nynorskbrukar fra Nynorsk kultursentrum. En absurd og fin tur til Ørsta, akkompagnert av våre venner i Noregs Mållag.
På tampen av året besøkte jeg Dialogkonferansen i Sverige, hadde med meg pappa som hype boy, personen all kreativiteten min springer ut ifra. Det var fint. Og så var det Y Oslo, gøyeste greia ever, alle burde oppleve minst én opplevelse arrangert av andre boller 🫶🏼 Jeg er litt stolt over å ha stått på akkurat den scenen.
Men 2025 sparte det beste til slutt – da Lars Tore og jeg fikk sitte i en panelsamtale med Åse Wetås i Språkrådet og snakke om nynorsk i næringslivet. Lenge hadde jeg et bilde av Åse hengende på pulten. «What would Åse do?» tenkte jeg hver gang jeg var usikker på noe. Nå sto vi her og tok vi en selfie sammen. Episk.
Har for øvrig også gått på antidepressiva hele året, bare for å ligne ut litt her, lol. Livet gir og tar. Men veldig glad for å ha et fag, faget mitt!, som lar meg gå dit det brenner.
