Er det noe som heter nøytralt språk? Tja. To ord kan peke på det samme konseptet, men likevel ha ulik verdiladning, og de kan ha ulike konnotasjoner.

Når vi snakker om verdiladning, handler det om hvordan språket kan signalisere holdninger, følelser eller verdier – utover den bokstavelige betydningen. Ordene vi velger, kan altså avsløre hvordan vi stiller oss til saken/verden/leseren. Men ikke bare det: Også leserne våre påvirkes av ordene vi velger. Virkeligheten vi skaper, blir virkeligheten deres.

Her er ulike verb (med verdiladningen i parentes):

Forby vs. regulere

• Myndighetene forbyr plastposer (virker absolutt og strengt)

• Myndighetene regulerer plastposebruken (virker mer moderat)

Angripe vs. beskytte

• De angrep politiet (voldelig intensjon)

• De beskyttet seg mot politiet (forsvarshandling)

Redde vs. bistå

• Organisasjonen reddet ofrene (heroisk innsats)

• Organisasjonen bisto ofrene (nøytral hjelp)

Utfordre vs. samarbeide med

• Vi utfordret ledelsen (konflikt)

• Vi samarbeidet med ledelsen (konstruktivt)

Overvåke vs. beskytte

• Politiet overvåker oss (kontroll)

• Politiet beskytter oss (trygghet)

Og her er ulike substantiv:

Søppel vs. avfall

• Kommunen må håndtere søppel (skittent og negativt)

• Kommunen må håndtere avfall (teknisk og nøytralt)

Forbruker vs. kunde

• Forbrukerne har rettigheter (bruk og konsum)

• Kundene har rettigheter (kjøpsrelasjon)

Okkupasjon vs. tilstedeværelse

• Palestina opplever en israelsk okkupasjon (undertrykkende)

• Palestina opplever en israelsk tilstedeværelse (rettmessig)

Forskjell vs. variasjon

• De ansatte har lønnsforskjeller (urettferdighet)

• De ansatte har lønnsvariasjoner (naturlig variasjon)

Avvik vs. feil

Trikkeføreren registrerte et avvik (teknisk og nøytralt)

Trikkeføreren registrerte en feil (uvanlig og alvorlig)

Vær bevisst på hva ordene gjør, både når du skriver og når du leser. Hvem taler ordene i favør for? Dekker de over sannheten? Gjør de virkeligheten bedre, eller verre, enn den egentlig er?