Det finnes mange former for eksperter. Min favoritt er de som forklarer komplekse ting på en måte som gjør at jeg skjønner det med én gang – og kanskje at jeg til og med koser meg litt underveis. Det er effektivt. Jeg synes også det er ganske tillitsvekkende.

Uansett hva du driver med, håper jeg du har blitt inspirert til å skrive bedre, mer presist, mer levende. Men å forvente at det en vakker dag skal bli lett å skrive, det er for mye å be om. En tekst som er enkel å lese, var sjelden enkel å skrive. (Hvis du synes det er enkelt å skrive, skriver du sannsynligvis dårlige tekster.)

Sånn funker det. Godt språk tar tid, vi kommer ikke utenom. Det finnes ingen snarvei. Vi må betale, og det i en utstrekning vi ikke forstår før vi begynner å skrive.

Jeg vil gjerne la Nils Christie (som var en norsk sosiolog og kriminolog) runde av kalenderen for denne gang. I den vidunderlige, lille boken Små ord for store spørsmål skriver han:

«Men blir vi ikke alle fattigere om ordene blir enklere? De storslåtte ordene, de vi må slå opp i lærde bøker for å finne hvorledes de ble brukt av de gamle grekere, og etter dem all verdens lærde skjønnere, ord som senere ble satt sammen i lange elegante setninger, slike som bukter seg fram i avsnittet og mellom kommaene, nettopp som denne ene setning jeg her illustrerer med, de er storslagne, disse ord og setninger, vi mister noe om de skal tas ut av bruk!

Ja, vi mister noe, eller heller: noen vil miste noe om de ikke får bruke slike ord og setninger. Så det blir en avveining. Verdier står mot hverandre. Det er spørsmålet om valg av samfunnstype det gjelder.»

Det har vært kjempegøy med så mye gøyalt engasjement og nyttige innspill gjennom hele desember, så tusen, tusen takk!

Vil du ha mer språk i monitor, følg skrivejente på Instagram, da vel.

Peace out og god høytid!