Selv om juristene har rett, betyr det ikke at vi skal skrive det. Det er forskjell på hva som er riktig etter boka og riktig ute i verden. Her er et scenario: Bedriften Vott AS øker prisene og må informere kundene.

Juristene: Her er det vi skal skrive … «Fra 01.01.2025 tilkommes reell rettighetshavende kunde et gebyr på kr. 10,– for bestilling av produkter i produktklasse 1, 2 og 3b»

Votte-sjefen: Må vi si gebyr? Kan vi ikke bare skrive at nå koster det 10 kroner å returnere votter?

Juristene: DET STÅR GEBYR I VEDTEKTENE SOM VI NETTOPP HAR BRUKT ET HALVT ÅR PÅ Å OPPDATERE. OG BARE SÅ DU VET, DET ER IKKE COMPLIANT Å SI NOE ANNET ENN GEBYR DA VÅRT SELSKAP HAR KLASSIFISERT DENNE PRODUKTKATEGORIEN PÅ FØLGENDE MÅTE *lenker til en 78 siders pdf*

Votte-sjefen: Ok dere har jo rett i det. Best å etterleve kravene. Men hva med om vi fjerner delen om betalende kunde? Er det ikke åpenbart at vi snakker om kunder, når det er kundene vi snakker til? Og hva med dette om produktklasse, vi selger jo bare votter?

Juristene: JAMFØR PARAGRAF 38 ANNET LEDD SKAL DET FREMKOMME AT KONTRAKTEN GJELDER VOTT AKSJESELSKAP OG BETALENDE KUNDE, HERUNDER, MEN IKKE BEGRENSET TIL, KUNDER SOM RETURNERER ETT (1) ELLER FLERE PRODUKTER I NEVNTE PRODUKTKLASSE.

Votte-sjefen: Ok ok ok. Supert det, så får vi sendt det ut i ettermiddag.

Og vips, så får kundene en juridisk korrekt, men totalt uforståelig e-post i førjulsgave. Det er dårlig service.

Men fra spøk til alvor. Å skrive tekster med juridisk innhold kan være knotete. Ofte er saken kompleks og djevelen ligger i nyansene. Samtidig skal den ferdige teksten være forståelig for leseren (ja, ikke bare for eksperten som skrev den).

3 ting vi kan gjøre

Bruke eksempler. Jada, dette går fint, konseptet eksempel brukes for å representere et konsept. Eksempler hjelper med å gjøre noe abstrakt mer forståelig ved å vise hvordan det fungerer i virkeligheten.

Skrive forklaringer. Da ivaretar vi fortsatt de juridiske kravene, men vi legger til en enklere måte å forstå budskapet på.

Skrive aktive setninger. Passivt språk kan gjøre det uklart hvem som handler: «Avtalen kan avsluttes» – ja, hvem kan egentlig avslutte den?

3 ting vi kan vurdere

Nyanser. Når er nyansene viktige? Når er de mindre viktige? Hvem skal lese, hvilke roller har de, hvor mye vet de, hvilke ord er de kjent med og ikke?

Synonymer. Bruker vi synonymer for det samme konseptet? Da bør vi velge ett. Hvis ikke, kan leseren tro at de peker på to ting (siden ordene ligner). I motsatt tilfelle: Bruker vi ord som tilsynelatende er likestilte, men har ulike juridiske betydninger? Da kan det være lurt å presisere det. For eksempel ville jeg ikke selv ha visst om ‘bopel’ og ‘tilholdssted’ bare var synonymer for det samme, eller om de representerte et juridisk skille.

Presisjon. Hvor mye presisjon er nødvendig? Overpresisjon kan, ironisk nok, føre til at budskapet blir uklart.

Heia enkelt juss-språk! Der det er vilje, er det vei.