korte tekster med lange linjer
«Jeg går av en trikk, det er sol, et plutselig fall innover i lyset. Brystet frakter pusten helt ned i lungene, helt av seg selv. En ilende fornemmelse av at kroppen holder på å kvitte seg med det, alt sammen.»
«Sorgen springer ikke ut av å ville noe som du ikke vil, men å selv både ville og ikke ville. Det dobbelte i: ring meg, jeg vil aldri snakke med deg igjen.»
«Skal du snorte lukten min, skal jeg være et form for kokain for deg, tilgjengelig på resept fra et apotek med uregelmessige åpningstider og dårlig service? Nærheten din: jeg skal aldri trenge å be om den.»
fra blått junkielys
«Den melkehvite fuglen baner seg enda nærmere føttene mine, da blir buen på den bøyde nakken så vakker at jeg får lyst til å gråte. Hvis jeg strekker meg, kan jeg stryke den langs fjærene, kjenne 40 graders varme bre seg ut inni håndflaten.»
«Det ligger et stort håp i skrivingen, når man ikke kan forstå noe. Etterpå, når teksten står der og kanskje glinser litt, kanskje har den perfekte rytme, kan den si noe om noe. Jeg er aldri den samme som jeg var før jeg begynte å skrive.»
«Jeg tenker på at abort sikkert var oppe til vurdering og at jeg er glad for at de ikke fjernet meg. Mamma sier: Jeg klarer ikke å snakke om at vi sendte deg frem og tilbake mellom oss fra du var så liten, hver uke forlot jeg deg på nytt.»
«Eieren sitter på fortauskanten med katten i armene sine, bonden stryker sauen bak øret, mannen folder lommetørkleet og holder det hardt mot fuglen, men det er for sent.»
«Så går jeg hjem og legger på nytt sengetøy og ser en langsom film og venter akkurat litt for lenge og så ramler du inn døren, full av natt og begjær.»
«Kroppen løper når den må, responderer på tunge løft og om nettene sover jeg uavbrutt. Det gjør aldri vondt i hodet og når jeg googler ‘vanlig hvilepuls’ så er pulsen min i den nederste delen av normalen.»
«Jeg klemmer det siste ut av scootersesongen, tenker store og små tanker når jeg kjører rundt i Oslo: Her var det trolsk. Når jeg kommer hjem skal jeg høre på ‘This must be the place’. Kanskje jeg skal flytte til St. Hanshaugen.»
fra det blir oktober
«Du kom på besøk til den lille byen jeg bodde i, jeg reiste på besøk til deg, vi gikk langs stranden din, delte hemmeligheter vi ikke en gang hadde delt med oss selv. Så skrev vi, og leste hverandre. Toget langs sydkysten frem og tilbake.»
«Da jeg trengte deg som mest, trengte du deg inn i noen andre. En dag våknet jeg av at det var helt stille.»